- 0
- 25
Slik så Bøkroken ut i 1804
Slik så Bøkroken ut i 1804
Motiv: Dette kartutsnittet som Kartverket har gjort digitalt tilgjengelig, viser hvordan gårdene og husmannsplassene i Bøkroken lå i 1804. Vi ser avmerket Store Bøe og Lille Bøe. Lille Bøe var fremdeles én gård, men ble delt mellom to brødre på 1840-tallet. I dag er disse to gårdene gårdsnummer 3029, bruksnummer 1 Vesle-Bøe og gårdsnummer 3029, bruksnummer 2 Vesle-Bøe.
Store Bøe var allerede i 1804 delt i fire bruk, men ble på 1840-tallet ytterligere splittet. En av gårdene ble delt i det som i dag er gårdsnummer 3028, bruksnummer 1 og 8 Bøe (Søstua) og gårdsnummer 3028, bruksnummer 2 Bøe (Nestua). En annen av gårdene ble omtrent samtidig delt mellom to brødre og utgjør i dag gårdsnummer 3028, bruksnummer 11 Bøe (Nordstua) og gårdsnummer 3028, bruksnummer 12 Bøhaugen.
Det militærbaserte kartet forteller også historien om de mange husmannsplassene som lå i Bøkroken. Disse boplassene er avmerket med trekanter. I sør ser vi Lena og Moosekollen (Mastekollen), mot vest Rognedahlen (Rogndalen) og Tolsbraaten (Torebråten). Nordover fra Bøe-gårdene er Dueholen fortsatt husmannsplass. Det samme gjelder Høkelia, Dahlen og Fosselia. Det avmerkede Dahlen er Norddalen under Rognerud. Bødalen under Bøe ble anlagt senere.
Andre husmannsplasser i Bøkroken som kom lenger ut på 1800-tallet var eksempelvis Sørli under Vesle-Bøe og Lia under Store-Bøe. Rogndalen ble også splittet i to boplasser. Amonhytta er heller ikke inntegnet.
Karttegnerne tidlig på 1800-tallet har også avmerket kverner og sager i bekkeløpene, og vi ser i dette utsnittet en kvern i bekken rett sør for Høkelia. Veisystemene er også verd et studium for seg, og så får man heller unnskylde kartmakerne for at himmelretninger og avstander kanskje ikke stemmer i enhver sammenheng. Det gjelder for øvrig også for de stiplete svarte strekene som angir grensen mellom de ulike prestegjeldene. Bøkroken lå jo i Wartej Annex under Tune prestegjeld. Skal vi ta de inntegnede grensene mellom prestegjeldene bokstavelig etter kartet, ligger Rognerud i Os prestegjeld, mens gårdens to husmannsplasser Dahlen og Hestehaugen ligger i henholdsvis Varteig anneks og Rakkestad prestegjeld. Det var neppe tilfellet.
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside: http://www.kartverket.no
Link til Kartverkets hjemmeside.
© Kartverket.
Sted: Bøkroken.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2014-00343.
Link til bildet: https://skaarpictures.com/iGalerieSkaar/?q=item/14632-slik-sa-bokroken-ut-i-1804
Lørdag 25 Oktober 2014 à 12:52:52
Motiv: Dette kartutsnittet som Kartverket har gjort digitalt tilgjengelig, viser hvordan gårdene og husmannsplassene i Bøkroken lå i 1804. Vi ser avmerket Store Bøe og Lille Bøe. Lille Bøe var fremdeles én gård, men ble delt mellom to brødre på 1840-tallet. I dag er disse to gårdene gårdsnummer 3029, bruksnummer 1 Vesle-Bøe og gårdsnummer 3029, bruksnummer 2 Vesle-Bøe.
Store Bøe var allerede i 1804 delt i fire bruk, men ble på 1840-tallet ytterligere splittet. En av gårdene ble delt i det som i dag er gårdsnummer 3028, bruksnummer 1 og 8 Bøe (Søstua) og gårdsnummer 3028, bruksnummer 2 Bøe (Nestua). En annen av gårdene ble omtrent samtidig delt mellom to brødre og utgjør i dag gårdsnummer 3028, bruksnummer 11 Bøe (Nordstua) og gårdsnummer 3028, bruksnummer 12 Bøhaugen.
Det militærbaserte kartet forteller også historien om de mange husmannsplassene som lå i Bøkroken. Disse boplassene er avmerket med trekanter. I sør ser vi Lena og Moosekollen (Mastekollen), mot vest Rognedahlen (Rogndalen) og Tolsbraaten (Torebråten). Nordover fra Bøe-gårdene er Dueholen fortsatt husmannsplass. Det samme gjelder Høkelia, Dahlen og Fosselia. Det avmerkede Dahlen er Norddalen under Rognerud. Bødalen under Bøe ble anlagt senere.
Andre husmannsplasser i Bøkroken som kom lenger ut på 1800-tallet var eksempelvis Sørli under Vesle-Bøe og Lia under Store-Bøe. Rogndalen ble også splittet i to boplasser. Amonhytta er heller ikke inntegnet.
Karttegnerne tidlig på 1800-tallet har også avmerket kverner og sager i bekkeløpene, og vi ser i dette utsnittet en kvern i bekken rett sør for Høkelia. Veisystemene er også verd et studium for seg, og så får man heller unnskylde kartmakerne for at himmelretninger og avstander kanskje ikke stemmer i enhver sammenheng. Det gjelder for øvrig også for de stiplete svarte strekene som angir grensen mellom de ulike prestegjeldene. Bøkroken lå jo i Wartej Annex under Tune prestegjeld. Skal vi ta de inntegnede grensene mellom prestegjeldene bokstavelig etter kartet, ligger Rognerud i Os prestegjeld, mens gårdens to husmannsplasser Dahlen og Hestehaugen ligger i henholdsvis Varteig anneks og Rakkestad prestegjeld. Det var neppe tilfellet.
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside: http://www.kartverket.no
Link til Kartverkets hjemmeside.
© Kartverket.
Sted: Bøkroken.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2014-00343.
Link til bildet: https://skaarpictures.com/iGalerieSkaar/?q=item/14632-slik-sa-bokroken-ut-i-1804
Lørdag 25 Oktober 2014 à 12:52:52
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Lørdag 24 September 2022
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer
Legg til en kommentar